Spørsmål og svar – snart klar for avreise

Vi har fått noen spørsmål på mail fra en som snart reiser på ett års utveksling til California, og tar like gjerne svarene her:

Holder det norske førerkortet eller må man få et internasjonal førerkort, evt avlegge førerprøve i California?

Dette avhenger fra stat til stat, i noen kan du bruke det norske så lenge du vil, i andre har du en viss tid på å skaffe deg statens.  I Minnesota har man tre måneder på seg, mens man i  California kan kjøre med utenlandsk førerkort i ett år. Jeg vil anbefale å ta lappen i USA uansett, siden det koster rundt $20, er enkelt og tar kort tid,  og i tillegg gir deg identifikasjon så du slipper å dra med passet over alt. Det kan jo også være en fordel å få en kjapp intro i statens (og landets) kjøreregler, siden de ikke alltid er de samme som norske (her kan du kjøre til høyre på rødt lys om du ikke er i veien for annen trafikk f.eks, og man har ikke vikeplikt fra høyre, men førstemann til stoppskilt kjører først). Du får utdelt gratis hefte med regler der man tar testen, og du trenger ikke melde deg opp på forhånd, bare å stille seg i kø. Testen er enkel multiple choice, og oppkjøringen er også en lek, ofte på bane (med forbehold om at det kan variere fra sted til sted).

Har du planer om å holde deg til det norske førerkortet kan det være greit å skaffe internasjonalt i tillegg, selv om det i teorien ikke skal  være nødvendig. Om du skaffer internasjonalt er det ikke nok, du må alltid ha med det norske førerkortet i tillegg. Skaffer du deg Californian kan du derimot la det norske ligge igjen hjemme (sammen med passet).

Hvilken bank er best å bruke,  lurer på å skifte over til Ansas bankordning, de har ingen gebyrer visstnok..?

Du kan velge om du ønsker amerikansk bank eller å beholde den norske. Noen norske banker har gode studentordninger der du kan overføre gebyrfritt (eller billig) og du kan bruke kredittkort gebyrfritt i andre land, sjekk hva som gjelder for din konto. Fordelen med amerikansk konto er at du får bedre oversikt, det er enklere å betale flere steder (skolepenger f.eks kan man ofte ikke betale med kredittkort, og det er snakk om store summer). Du slipper også minibank-avgifter om du tar ut penger i din banks ATM. Om valutakursene svinger kan du prøve å overføre alt på lavest mulig kurs, men du må finne deg i dagens kurs om du bruker norsk kort. Men det kan jo også gå andre veien. Jeg vil anbefale en norsk bank med god kundebehandling, en du kan sende mail til når du trenger å overføre til amerikansk konto eller lignende og stole på at de ordner det så kjapt og greit som mulig.

Velger du å ha amerikansk bankkonto anbefaler jeg å finne en bank som er vanlig i området du bor i. Bankene som finnes på campus har ofte gode tilbud for dem som vil starte konto på begynnelsen av semesteret, hos noen får du dem med en startsum. Sjekk hvilke tilbud som finnes, beliggenhet, antall ATMs, og spør gjerne studenter som har vært der lengre hvilken bank de bruker og hvorfor. Kontotypen du vil ha er “checking”, altså vanlig brukskonto.

I USA er det fortsatt ganske vanlig med sjekkhefter, særlig om du skal betale husleie eller regninger, så lær deg å fylle ut og ha dem tilgjengelig. Ellers kan du betale med kort de aller fleste steder, men det er lurt å alltid ha litt kontanter, parkering f.eks må gjerne betales kontant (og det finner man ofte ut litt for sent).

Hva slags helseforsikring bør man ha?

Som norsk utenlandsstudent får du automatisk forsikring gjennom NAV. Du blir medlem når du søker om lån i lånekassen og vil få tilsendt kort i posten (sannsynligvis litt etter semester har startet, få foreldrene dine til å sende det over). Denne dekker ikke alt, og det er vanskelig å finne ut hva og hvor mye den dekker før i ettertid (har du amerikansk forsikring kan legekontoret eller lignende fortelle deg på forhånd hva ting vil koste deg med din forsikring). Interessant nok kan den dekke deler av noe en amerikansk forsikring også dekker deler av, slik at din egenandel blir ennå mindre, så bruk den uansett.

Vil du ha forsikring ut over dette må du nesten vurdere selv hva du ønsker. ANSA har en forsikring for studenter som skal være ganske bra, sjekk om du har mulighet for gode tilbud gjennom familiemedlemmers, og sammenlign med forsikringen skolen tilbyr. Noen universiteter krever at du har forsikring, så om du ikke vil ha amerikansk må du kunne dokumentere at du har for å slippe å betale for skolens. I Minneapolis har konsulatet vært veldig hjelpsomme med slike ting.

Lånekassen, hvordan fungerer det?

Send inn søknad så tidlig som mulig. I tillegg må du så fort du får regning fra skolen få skrevet ut en offentlig kopi av denne og sende inn. Ber de om annen informasjon må det også sendes. Du kan sende på faks eller som post, men fakser blir av en eller annen grunn ikke behandlet før en uke etter de er sendt (dette sier de selv altså, ikke basert på erfaring, selv om det tok en uke den gangen jeg sendte faks så det stemmer nok). Du kan altså like gjerne sende i posten med mindre du har god tilgang til faksmaskin. Det kan være lurt å ta kontakt for å sjekke at alt er mottatt og i orden. Det kan ta tid å komme igjennom til lånekassen, ironisk nok lengre tid om du skal til utenlandskontoret, så belag deg på litt tålmodighet. Det anbefales likevel å ta kontakt på telefon fremfor email, så er du sikker på at du får svar på alt i en runde. Å få stipend og lån kan gå fort og smertefritt eller være langt og komplisert, det varierer. Det viktigste du kan gjøre er å være så tidlig ute som mulig, og få med deg alle brev du får tilbake, les dem i detalj og gjør akkurat som de sier.

Green card – jeg kunne tenke meg å jobbe, trenger man det når man også bare har deltidsjobb som student?

Som student får du nok ikke green card i tillegg, men du har lov til å jobbe med visse begrensninger med studentvisumet ditt. Du kan ha enhver jobb på campus (studentjobber, f.eks i kantinen, parkeringen, eller kontorjobber på universitetet). Disse betaler dårlig, men er ofte fleksible, og noen gir rom for å gjøre lekser/andre ting  innimellom. Du kan jobbe opptil 20 timer i uken når du har skole og opptil 40 i ferier. Du kan ikke ta jobb utenfor campus med mindre det er et internship (praksisjobb) som er relevant for utdanningen din. Dette må du i så fall få klarert med skolen først. Sjekk gjerne med rådgiver hva reglene er siden dette er basert på min egen kunnskap etter noen år her, og ting kan forandre seg eller variere fra skole til skole for alt jeg vet. På grunn av den økonomiske situasjonen er det vanskeligere å få internships enn det har vært tidligere, selv ubetalte.