Studere i USA?

Velkommen hit! Denne siden er ment som et uformelt hjelpemiddel for deg som tenker på å studere i USA, samtidig som vi gjerne vil gjøre flere oppmerksom på Minneapolis og Minnesota – et veldig undervurdert område med uendelige muligheter for norske studenter. Byen er moderne med et ungt og liberalt miljø, men preges også av en jordnær og gjesfri befolkning som stammer mye fra Skandinavia. Minneapolis er byen hvor man blir tilbedt som nordmann, og samtidig automatisk har ett nettverk og et konsulat som behandler man som familie. Ikke verst når man i tillegg blir kjent med ett nytt land, en ny kultur, og får opplevelser for livet.

For mer informasjon, se menyen overfor, eller følg linkene:

Steg for steg guide for å bli student i USA

Og her finner du flere grunner til å vurdere Minnesota

Spørsmål og svar: Finansiering av freshman year

Karoline spør:

siden lånekassen ikke “finansierer” eller hjelper til på noe vis med Freshman Year, hvordan finansierer dere dette lånet da ? Jeg går siste året mitt på VGS, og har fryktlig lyst til å dra bort å gå på college rett etter skolen da jeg var utvekslingsstudent skoleåret 08/09 og vil tilbake så fort som mulig (er så fornøyd med deres skolesystem og folkene generelt), men vet ikke helt hvordan jeg skal få betalt, for jeg har ikke så fryktelig lyst å ha ett lån på 100,000 kroner før jeg har fylt 20..

Takk for eventuelle svar !!

Christina fra Det Norske Konsulatet i Minneapolis svarer:

1)  Forskjelle universiteter rundt i Minnesota sånn som University of Minnesota har laget en avtale under NALA slik at Nordmenn som vil studere på universitetet går rett inn som sophemore (andre år). Slik at de får lån med en gang. Jeg skjønner at du ikke vil ha et stort lån etter du er ferdig med studiene; jeg skulle anbefale deg å søke på forskjellige stipend. For eks. www.lakselaget.org eller www.torskeklubben.no begge disse to gir stipend til Nordmenn som kommer hit eller amerikanere som vil studere i Norge.

Her er en liste hvor du kan finne informasjon om stipender ved University of Minnesota
http://onestop.umn.edu/finances/financial_aid/scholarships/index.html

en annen sak å tenke på er at det finns universiteter som tar inn studenter fra utlandet som “Resident Tuition fees” Det betyr at du betaler det samme som vanlige amerikaner gjør. Dette har de gjort for å få flere studenter fra utlandet å studere her i Midtvesten.
Eksempel på de er www.mnstate.edu/home www.ndsu.nodak.edu www.concordia.edu

Spørsmål og svar – Master i social work

Jon-Inge spør:

Endelig en side som passer midt i blinken for meg! Har tråla nettet og blitt lite klokere i dette havet av forskjellig informasjon.. Jeg blir snart ferdig med bachelor vernepleie på HiL. Neste år kunne jeg veldig gjerne tenke meg å studere i USA, da i minnesota siden jeg har bekjente i st.paul området. Det nærmeste amerikanerne kommer vernepleie er vel da social work. Har lest litt på augsburg sine sider og det virker sånn. Men Augsburg er etter hva jeg kan skjønne et privat college og koster sikkert deretter? Når jeg først skal studere der et år eller to så lønner det seg selvfølgelig at jeg tar noe som kan relateres til bachelorgraden min. Human behaviour analysis eller generellt social work er noe jeg i første øyekast kan se som aktuelt. Men hvordan blir det med en evt master? Velger jeg fagene selv så jeg får nok “studiepoeng” til å kvalifisere som en master, eller hvordan er dette? Har dere noen forslag til andre aktuelle skoler hvis augsburg blir for dyrt? Første steg regner jeg med blir å finne ut hva man skal studere og hvor man vil studere. Som sagt vil jeg studere i minnesota området der jeg kan studere noe som kan relateres til vernepleie. Gjerne en master. Hadde vært supert med svar på mail og gjerne noe konkret.

Vi svarer:

Når det kommer til private eller offentlige universiteter spiller det ikke like stor rolle prismessig for oss utenfra som for amerikanerne. Offentlige universiteter er ofte billigere fordi staten bidrar til deler av skolepengene. For internasjonale studenter kan prisen fort bli den samme. Det er faktisk mulig å få en rimeligere utdanning på et privat universitet enn et populært offentlig, siden disse er mer villige til å gi scholarships og lignende for å dra studenter. De “norske” universitetene, som Augsburg, er gira på å få inn norske studenter. Så der er det muligheter for å gjøre avtaler med skolene.

University of Minnesota har satt ned prisene for norske studenter siden jeg gikk der, og jeg vet om norske studenter som har fått bra avtaler på f.eks Augsburg. Anbefaler deg å lage en liste over aktuelle skoler og ta kontakt for å finne ut hva prisen vil bli for deg.

Som masterstudent, i alle fall i Minnesota, har du gode muligheter til å få dekket skolepenger (og gjerne mer) dekket gjennom stipender og legater. Det er ikke vanskelig å få tildelt stipend, det er heller langt mellom norske masterstudenter i byen som ikke har gode stipender gjennom organisasjoner som Torskeklubben og lignende. Du finner liste her:

http://minnesotastudent.wordpress.com/2009/03/12/tilgjengelige-stipender/

Som masterstudent vil du ha et minstekrav på studiepoeng for å få graden godkjent i USA, men du står fritt til å ta flere enn dette. Ønsker du å ende opp med norsk grad i tillegg må du sjekke med studiested i Norge hva som skal til for å få godkjenning, og sørge for at du tar nok studiepoeng. Om man tar mastergrad i Norge men har utveksling i USA ender man ofte med å måtte ta litt flere studiepoeng enn det som er vanlig for mastergrad studenter her.

Sørg for å få deg en god fast rådgiver så fort du begynner på skolen her, slik at du kan legge en langsiktig plan for hvilke fag du vil ta og når. Hvor mye frihet du har til å velge fag selv kommer blant annet an på størrelsen på skolen og hvilken grad man tar. Men det er ikke vanskelig å komme i mål med god planlegging og noen møter med rådgiver.

Lykke til, og si fra om du har flere spørsmål!

Spørsmål og svar – Bachelor i USA

Vi har fått spørsmål fra Diana:

Heisann!
Nå har jeg surfet nettet i flere timer, og endelig kom jeg til en side som dette. Jeg var utveklingsstudent VGS2, da var jeg i Mississippi. Jeg har veldig lyst til å ta en del av min utdanning i USA. Merkelig nok, har jeg alltid hatt en sans for staten Florida. Jeg har gjort en del research og de fleste anbefaler meg å IKKE dra til Florida. Er dette noe du kunne informert meg litt mer om?
Jeg tror at jeg skal gå ett år her på skole i Kr.Sand, så ut til USA fordi Lånekassen støtter meg 2 året. Jeg har en del spørsmål som jeg ikke har klart å få svar på :

1) Kan man velge hvilket som helst college? Og vil skolen her i Norge da godkjenne eller har skolen i Norge en liste over colleger som man da må velge mellom?
2) Hvor mye kan man få i stipend av Lånekassen? Jeg er forvirret over hvor mye de dekker og hvor mye lån man får.
3)Hvis man tilbringer ett år i USA og bestemmer seg for å bli lengre, er det en mulighet? Med tanke på skolen hjemme og Lånekassa.
4) De fleste colleger jeg har googlet, viser hvor mye in-state og out-of-state tuition er, men sjeldent full kostnad for internasjonale studenter.
5) Er det bra oppfølging? Med tanke på at man er en utveklingsstudent og kan ha problemer med fag, språk osv osv.

Setter pris på svar!:)

Vi svarer:

Hei, supert at du fant frem til slutt! Når det kommer til Florida er jeg litt usikker på hvorfor du har blitt anbefalt  å ikke dra. Helt generelt tror jeg nok nordmenn har et litt glorifisert bilde av stater som Florida,  California og New York fordi de er mer kjente, og man får ett litt urealistisk bilde gjennom film og tv. Jeg vil likevel ikke anbefale å ikke dra til disse statene, bare skaffe seg mer realistisk informasjon før man tar valget, og kanskje sjekke ut de mindre kjente stedene også og ta de med i vurderingen.

En ting jeg personlig tror det kan være viktig å legge vekt på om man skal studere eller bo i USA over lengre tid er menneskene i området. Det er store forskjeller på holdninger og lignende både mellom sør, øst, vest og nord, og mellom by og land. Det kan være lurt å sette seg litt inn i disse forskjellene før man velger. Det var en ting jeg ikke tenkte på i det hele tatt før jeg dro hit for første gang, men som jeg ser på som det aller viktigste for hvor godt jeg trives nå. Florida har mye til felles med resten av sørstatene, så om du trivdes i Mississippi ser jeg ikke noen grunn til at du ikke skulle trives der. Her er forresten link til lånekassens erfaringsrapporter, hvor flere universiteter i Florida er med:

http://ansa.no/For_studiene/Tips_til_valg_av_studiested/Erfaringsrapporter/

Så over til spørsmålene:

1) Om du vil ha støtte fra lånekassen (og det vil vel de fleste) så kan du ikke velge en hvilken som helst skole, den må være godkjent. Generelt sett har de gode seriøse skolene best sjanse til å være godkjent, et anerkjent universitet vil ganske garantert være på listen, som du får tilsendt ved å kontakte lånekassen og be om det.

2) Det kommer an på mange faktorer og varierer fra år til år, så beste måten å beregne er å bruke støttekalkulatoren til lånekassen og fylle inn alle variabler så godt du kan:

http://app.lanekassen.no/stottekalk/

Det du kan regne med er å få så du dekker skolepengene og litt til å leve på i tillegg. Deler av skolepengene får du som lån, deler som stipend. Som mastergradstudent får man gjerne mer både gjennom lånekassen og andre kilder enn som bachelorstudent, av en eller annen grunn, men man overlever som bachelor også. I tillegg vil du ha muligheten til å jobbe på campus på mange skoler (og eventuelt ha internships/praksis utenom).

3) Det er fullt mulig. Om du har utveksling ett år og trives kan du i løpet av året søke som “transfer student” for å fullføre graden din, enten på skolen du allerede går på eller en annen. Du må i så fall tilbake til Norge for å gjøre om visumet ditt, men ellers er det samme prosess som om du hadde søkt som transfer student fra begynnelsen av. Som transfer student får du overført studiepoengene dine fra tidligere skoler, og noen eller alle fagene (om de er relevante nok) kan overfører til å telle som fag du må ha for å fullføre en grad. Hva som godkjennes varierer fra skole til skole, anbefaler å snakke med rådgiver for å få full oversikt. Noen grader (som f.eks økonomi) har en del fag som bygger på hverandre, slik at du må ta dem i riktig rekkefølge, da kan det være lurt å begynne så tidlig som mulig for å bli ferdig i tide. Andre grader er greiere å hoppe på etterhvert. Som transfer student får du en ferdig grad fra skolen du overfører til (den amerikanske), du kan også søke om å få den godkjent som grad hos den norske skolen (snakk med dem før du drar).

4) Internasjonale studenter betaler ofte out of state pluss noen avgifter, men det kommer an på. Kontakt inntaktskontoret (eventuelt internasjonal student kontoret) og hør med dem for å få riktig sum. Eventuelt kan du sjekke om ANSA har kontaktperson på skolen og sende dem en mail. Gå inn på linken under, velg kontaktperson og USA, og hold over forstørrelselglassene på høyre side for å se hvilket universitet de hører til (det kommer enklere versjon snart tror jeg):

http://medlem.ansa.no/AnsaBoard.aspx

5) Dette varierer selvfølgelig fra skole til skole. På mindre skoler er man nærmere lærere og andre og oppfølgingen kan lettere komme av seg selv. På større skoler må man gjerne søke oppfølgingen selv, ved å gå til rådgiver, office hours (lærere har faste tider de må være på kontoret i tilfelle spørsmål), og diverse arrangementer for internasjonale studenter. Min erfaring er at du blir selvstendig av å gå skole i utlandet, men at man oftest klarer seg bedre enn man hadde trodd. Sørg for å få en god rådgiver, og bytt om du ikke er fornøyd. Ellers kan det være lurt å bli kjent med amerikanske studenter som er vant til det amerikanske opplegget (mange vil gjerne bli kjent med deg bare fordi du er fra Norge/annet land). Om du er nervøs, husk at Norge er av landene i verden hvor folk er best på engelsk uten å ha det som morsmål, slik at de aller fleste internasjonale studentene i USA har langt dårligere engelskkunskaper enn det du har. Det kan også ofte være en fordel å se ting utenfra og kunne gi ett litt annet perspektiv på ting, mange professorer fryder seg over dette.

Håper du ble litt klokere nå, og har du flere ting du lurer på (eller oppfølgningsspørsmål), er det bare å skrike ut

Spørsmål og svar – snart klar for avreise

Vi har fått noen spørsmål på mail fra en som snart reiser på ett års utveksling til California, og tar like gjerne svarene her:

Holder det norske førerkortet eller må man få et internasjonal førerkort, evt avlegge førerprøve i California?

Dette avhenger fra stat til stat, i noen kan du bruke det norske så lenge du vil, i andre har du en viss tid på å skaffe deg statens.  I Minnesota har man tre måneder på seg, mens man i  California kan kjøre med utenlandsk førerkort i ett år. Jeg vil anbefale å ta lappen i USA uansett, siden det koster rundt $20, er enkelt og tar kort tid,  og i tillegg gir deg identifikasjon så du slipper å dra med passet over alt. Det kan jo også være en fordel å få en kjapp intro i statens (og landets) kjøreregler, siden de ikke alltid er de samme som norske (her kan du kjøre til høyre på rødt lys om du ikke er i veien for annen trafikk f.eks, og man har ikke vikeplikt fra høyre, men førstemann til stoppskilt kjører først). Du får utdelt gratis hefte med regler der man tar testen, og du trenger ikke melde deg opp på forhånd, bare å stille seg i kø. Testen er enkel multiple choice, og oppkjøringen er også en lek, ofte på bane (med forbehold om at det kan variere fra sted til sted).

Har du planer om å holde deg til det norske førerkortet kan det være greit å skaffe internasjonalt i tillegg, selv om det i teorien ikke skal  være nødvendig. Om du skaffer internasjonalt er det ikke nok, du må alltid ha med det norske førerkortet i tillegg. Skaffer du deg Californian kan du derimot la det norske ligge igjen hjemme (sammen med passet).

Hvilken bank er best å bruke,  lurer på å skifte over til Ansas bankordning, de har ingen gebyrer visstnok..?

Du kan velge om du ønsker amerikansk bank eller å beholde den norske. Noen norske banker har gode studentordninger der du kan overføre gebyrfritt (eller billig) og du kan bruke kredittkort gebyrfritt i andre land, sjekk hva som gjelder for din konto. Fordelen med amerikansk konto er at du får bedre oversikt, det er enklere å betale flere steder (skolepenger f.eks kan man ofte ikke betale med kredittkort, og det er snakk om store summer). Du slipper også minibank-avgifter om du tar ut penger i din banks ATM. Om valutakursene svinger kan du prøve å overføre alt på lavest mulig kurs, men du må finne deg i dagens kurs om du bruker norsk kort. Men det kan jo også gå andre veien. Jeg vil anbefale en norsk bank med god kundebehandling, en du kan sende mail til når du trenger å overføre til amerikansk konto eller lignende og stole på at de ordner det så kjapt og greit som mulig.

Velger du å ha amerikansk bankkonto anbefaler jeg å finne en bank som er vanlig i området du bor i. Bankene som finnes på campus har ofte gode tilbud for dem som vil starte konto på begynnelsen av semesteret, hos noen får du dem med en startsum. Sjekk hvilke tilbud som finnes, beliggenhet, antall ATMs, og spør gjerne studenter som har vært der lengre hvilken bank de bruker og hvorfor. Kontotypen du vil ha er “checking”, altså vanlig brukskonto.

I USA er det fortsatt ganske vanlig med sjekkhefter, særlig om du skal betale husleie eller regninger, så lær deg å fylle ut og ha dem tilgjengelig. Ellers kan du betale med kort de aller fleste steder, men det er lurt å alltid ha litt kontanter, parkering f.eks må gjerne betales kontant (og det finner man ofte ut litt for sent).

Hva slags helseforsikring bør man ha?

Som norsk utenlandsstudent får du automatisk forsikring gjennom NAV. Du blir medlem når du søker om lån i lånekassen og vil få tilsendt kort i posten (sannsynligvis litt etter semester har startet, få foreldrene dine til å sende det over). Denne dekker ikke alt, og det er vanskelig å finne ut hva og hvor mye den dekker før i ettertid (har du amerikansk forsikring kan legekontoret eller lignende fortelle deg på forhånd hva ting vil koste deg med din forsikring). Interessant nok kan den dekke deler av noe en amerikansk forsikring også dekker deler av, slik at din egenandel blir ennå mindre, så bruk den uansett.

Vil du ha forsikring ut over dette må du nesten vurdere selv hva du ønsker. ANSA har en forsikring for studenter som skal være ganske bra, sjekk om du har mulighet for gode tilbud gjennom familiemedlemmers, og sammenlign med forsikringen skolen tilbyr. Noen universiteter krever at du har forsikring, så om du ikke vil ha amerikansk må du kunne dokumentere at du har for å slippe å betale for skolens. I Minneapolis har konsulatet vært veldig hjelpsomme med slike ting.

Lånekassen, hvordan fungerer det?

Send inn søknad så tidlig som mulig. I tillegg må du så fort du får regning fra skolen få skrevet ut en offentlig kopi av denne og sende inn. Ber de om annen informasjon må det også sendes. Du kan sende på faks eller som post, men fakser blir av en eller annen grunn ikke behandlet før en uke etter de er sendt (dette sier de selv altså, ikke basert på erfaring, selv om det tok en uke den gangen jeg sendte faks så det stemmer nok). Du kan altså like gjerne sende i posten med mindre du har god tilgang til faksmaskin. Det kan være lurt å ta kontakt for å sjekke at alt er mottatt og i orden. Det kan ta tid å komme igjennom til lånekassen, ironisk nok lengre tid om du skal til utenlandskontoret, så belag deg på litt tålmodighet. Det anbefales likevel å ta kontakt på telefon fremfor email, så er du sikker på at du får svar på alt i en runde. Å få stipend og lån kan gå fort og smertefritt eller være langt og komplisert, det varierer. Det viktigste du kan gjøre er å være så tidlig ute som mulig, og få med deg alle brev du får tilbake, les dem i detalj og gjør akkurat som de sier.

Green card – jeg kunne tenke meg å jobbe, trenger man det når man også bare har deltidsjobb som student?

Som student får du nok ikke green card i tillegg, men du har lov til å jobbe med visse begrensninger med studentvisumet ditt. Du kan ha enhver jobb på campus (studentjobber, f.eks i kantinen, parkeringen, eller kontorjobber på universitetet). Disse betaler dårlig, men er ofte fleksible, og noen gir rom for å gjøre lekser/andre ting  innimellom. Du kan jobbe opptil 20 timer i uken når du har skole og opptil 40 i ferier. Du kan ikke ta jobb utenfor campus med mindre det er et internship (praksisjobb) som er relevant for utdanningen din. Dette må du i så fall få klarert med skolen først. Sjekk gjerne med rådgiver hva reglene er siden dette er basert på min egen kunnskap etter noen år her, og ting kan forandre seg eller variere fra skole til skole for alt jeg vet. På grunn av den økonomiske situasjonen er det vanskeligere å få internships enn det har vært tidligere, selv ubetalte.

Spørsmål og svar – Jus og konvertering av karaktere

Anne skriver:

jeg er jusstudent i Norge og har veldig lyst til å ta en LLM i USA, fra og med høst 2010. Jeg tenker veldig mye på hvor det er sannsynlig at jeg kommer inn osv, og er veldig nysgjerrig på hvor aktuelt det er å drømme om f.eks NYU.

I denne forbindelse lurer jeg på med dette med GPA, og hvordan man kan konvertere norske karakterer slik at de “passer inn i systemet”. Er det f.eks en formell måte dette gjøres på som universitetene også bruker?

Vi svarer:

Først, når det kommer til GPA bruker NYU (og de fleste andre universiteter i USA) en skala fra 0 til 4. Bokstavene gjøres om til tall slik:

A = 4.0,   A- = 3.67;   B+ = 3.33,   B = 3.0,   B- = 2.67,   C = 2.0,   D =  1.0

NUY har nettopp innført A+, som gjøres om til 4.33, og kan gis til maks en eller to elever i en klasse.

I Norge har vi gått over til bokstavkarakterer som i USA, men har en ekstra bokstav (E) slik at det ikke blir helt likt allikevel. I tillegg kan det være vanskeligere å få f.eks en A i Norge enn på mange universiteter i USA. Det er også enorme forskjeller etter hvilket universitet man går på i USA, noe som går greit siden man har noenlunde kontroll på hvordan de varierer. En C fra Harvard kan f.eks være mer verdt enn en A på et universitet alle kommer inn på.

Siden de fleste amerikanske universiteter ikke har peiling på hvor enkelt eller vanskelig det er å få karakterene i Norge anbefales det å legge ved et brev fra noen ved det norske universitet ditt som forklarer hvordan du ligger an i forhold til andre studenter i samme studie, og hvor hardt det er å komme inn på studiet. Er ikke dette tilgjengelig kan du finne nærmeste konsulat i USA og høre om de kan skrive ett for deg (du finner dem på norway.org, og de er veldig hyggelige og hjelpsomme).

Les også om det samme på aftenposten.no

Når det gjelder hvor du har mulighet for å komme inn er det ikke like enkelt å finne ut som i Norge hvor det går bare på karakterer. I USA teller hvem du er, hvor du kommer fra, hva du har gjort tidligere, hvordan du presenterer deg selv, anbefalingsbrev og andre ting i tillegg til karakterer. Dette kan du bruke til din fordel. Det å være norsk (eller ikke amerikansk) gjør at du skiller deg ut allerede. Anbefaler å sikte høyt, skriv en god søknad til skolen du vil gå, få gode referansebrev, og legg vekt på frivillig arbeid, lederskap eller annet fra aktiviteter innenfor og utenfor skolen som setter deg i ett godt lys. Er du ikke aktivt involvert i noe kan det være lurt å gjøre noe med det så fort som mulig. Og husk at amerikanerne du konkurrer med ikke er spesielt ydmyke, så smør heller litt på enn å være sjenert. Søk også på backup skoler i tilfelle du ikke kommer inn, men vær optimist!

For å få litt forhåndsinfo om hvordan det er å komme inn på skolene du helst vil gå kan du kontakte Admissions-office. Noen universiteter (særlig de større) har egne admissions-kontor for internasjonale studenter. Du finner telefonnummer og mail på skolenes hjemmesider, her er info for law school på NYU.

Vil anbefale å ringe, og sørge for at du vet akkurat hva du trenger å gjøre for å søke, kontakt dem i god tid. Finn også ut hvem som er ansvarlig for å godkjenne søknader fra internasjonale studenter. Etter at søknad er sendt kan det være lurt å ringe for å sjekke at den er mottatt og på riktig sted. Tar det lang tid er det bare å mase litt (måtte gjøre det selv, og tror ikke jeg hadde kommet inn uten. Hadde forøvrig gode, men ikke på noen måte eksepsjonelle karakterer, og kom inn på et universitet hvor man skal være av de 10% beste som går ut av high school for å komme inn som amerikaner (etter det jeg har hørt i alle fall). Det hjelper å være fra et annet land, og det hjelper å vise at du virkelig vil ha plassen).

Håper dette var til hjelp, og lykke til! Oppdater oss gjerne på hvordan det går

Fordeler og ulemper med store og små universiteter

Stort campus:

Fordeler:

• Fagmessig har du mye å velge i, både innenfor og utenfor din grad. Du kan studere det som interesserer deg ekstra innenfor graden, kombinere fag med interesse, blande grader, mulighetene er uendelige.
• Timeplanen er også helt opp til deg selv. Det tilbys klasser i forskjellige størrelser og på forskjellige tider av dagen. Den samme klassen kan for eksempel tilbys morgen ettermiddag og kveld, på forskjellige dager, og ofte har du valget mellom en eller to lengre klasser i uken, eller tre kortere. Det er opp til deg og dine preferanser.
• Mange klasser undervises av flere professorer, så det er mulig å undersøke på forhånd hvem som er kjent for den beste undervisningen, og velge klassen med den læreren. Det finnes sider på nett hvor elever gir lærerne vurderinger, noe som gjør det enklere å finne rette professoren for deg.
• Et stort campus kan føles som en hel by med bare folk på omtrent din alder. Det innebærer mye sosial aktivitet og gir en unik studiefølelse.
• Store campus har ofte mye klubber/organisasjoner av og for studenter, en fin mulighet til å bli kjent med folk med samme interesse som deg selv.
• Med mindre du planlegger å ta klasser med venner vil du ofte møte nye mennesker for hvert fag du tar.
• Du er fullstendig ansvarlig for ditt eget liv, uten innblanding fra andre.
• Et stort campus har ofte mange internasjonale studenter og et kontor som tar seg av dem, arrangerer sosiale gatherings og lignende, man blir lett kjent med folk fra hele verden om man vil.
• Det er ofte flere muligheter for offentlig transport direkte fra campus.

Ulemper

• Et stort campus krever mye av deg, det er opp til deg selv å ta de rette valgene og ta i bruk de hjelpemidlene som finnes (rådgivere, interessegrupper osv).
• Det kan være mer overveldende å komme som ny student fra et annet land, og det tar litt lenger å orientere seg.
• Er man litt sjenert kan det være vanskeligere å få venner når man ikke går i klasse med de samme folkene over tid. Men det er også mye muligheter til å bli kjent med folk om man vil, bo i dorm kan være lurt med mindre man er litt eldre, ta mindre klasser, gå på møter i grupper og lignende.
• Prisnivået på bolig kan være dyrere på et stort campus på grunn av pågangen av studenter, men stat/by/område har også mye å si.
• Det er mye folk, over alt, liker du fred og ro kan et mindre campus være bedre.

Tilgjengelige stipender

Torskeklubben Fellowship Scholarship
Sum: $13.000 + skolepenger dekket
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: <last ned her>
Må være: Norsk student som har planlagt studie ved og kommet inn på University of Minnesota Graduate School (mastergrad) – må ikke ta hele studiet der
Legges ved søknaden:

• En side om planen for året og hva studiet vil bety for deg
• Opp til to sider om deg selv, dine evner, og planer for fremtiden
• To anbefalingsbrev

Fullbright stipend for norske studenter til USA
Sum: Fra 50.000 til 100.000 NOK
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: <last ned her>
Må være: studenter som skal gjennomføre en hel, eller deler av, en Master- eller PhD grad i USA. Alle fagfelt. Graden kan ikke allerede være påbegynt på et amerikansk universitet i USA. Studiested i USA må være akkreditert (mer informasjon om akkreditering: klikk her). Minimum oppholdstid i USA må være et akademisk år. Unntak kan gjøres for de studenter som er i avslutningsfasen av PhD graden sin (minimum 6 måneders opphold tillates).
Legges ved søknaden på nett:

• Tre anbefalingsbrev
• Tre eksemplarer av visum-informasjon og budsjett (fylles ut i tilleggsskjema)
• Tre kopier av vitnemål

Lakselaget Foundation
Sum: minimum $1,000
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: <last ned her>
Må være: Norsk jente/kvinne som studerer/skal studere i Minnesota (uansett nivå), ved University of North Dakota,  eller jobber/har internship i området. Bør ha GPA (karaktersnitt) på amerikanske 3.0 eller det tilsvarende i norske karakterer.
Legges ved søknaden:

• Vitnemål (official transcript)
• To anbefalingsbrev (som viser din interesse for USA)
• Rundt 500 ord om deg selv, din interesse for USA, fremtiden, og hvordan du passer inn som “kvinne som svømmer mot strømmen” (women who swim against the current)

The American-Scandinavian Foundation Scholarship
Sum: $3,000 – $18,000
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: email – grants@amscan.org
Må være: Flere forskjellige stipender, send mail til adresse over for mer informasjon, men generelt må man være skandinavisk, over 21, studere i USA og student på mastergrad-nivå.
Legges ved søknaden: Kommer an på stipendet, kontakt dem på mail for mer informasjon.

The Norway-America Association Awards / The Norway-America Association Graduate and Research Stipend

Sum: $2.000 – $25.000
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: email for informasjon – info@noram.no

Må være: Norsk student som vil studere i USA på masternivå og planlegger å bosette seg i Norge etter endt utdanning. Man må være medlem av Norway-American Association (200 NOK) og betale søkeravgift (250 NOK). Flere forskjellige stipender er tilgjengelige, mail for mer info.

The Thomas E. and Margareth C. Brittingham Memorial Scholarship
Sum: Dekker skolepenger for et år, til en verdi av $30.000
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: send mail for mer informasjon: claes.stahle@telia.com
Må være: Norsk eller svensk student som vil studere ett år ved University of Wisconsin, det koster 250 NOK å søke.

King Olav V Norwegian-American Heritage Fund
Sum: $1,000 – 1,500
Mer informasjon: <trykk her>
Søknad: <trykk her>
Må være: Norsk student som er interessert i “american heritage” og vil studere ved et amerikansk universitet.

• Opp til 500 ord svar på to spørsmål
• Vitnemål fra tidligere studier (vgs eller høyere)
• Tre anbefalingsbrev
• Bilde av deg selv

Les også om finansiering og stipender på Norway.org

Og sjekk mulighetene gjennom NALA (Norwegian American Learning Alliance)

Universiteter i andre stater

Linker til universitetsguider på eksterne sider:

Pennsylvania - campuscentral.org

Boston - bostonvisit.com

Philadelphia - onebigcampus.com

Northeast Ohio – pluscollege.com

NALA – Norwegian American Learning Alliance

NALA er et samarbeid blant annet mellom den amerikanske ambassaden i Oslo og det norske konsulatet i Minneapolis. Det er nyoppdrettet og har som mål å gjør det enklere for norske studenter å søke på universiter i USA, uten å måtte gå gjennom et norsk lærested. Foreløbig har de avtale med disse  seks universitetene i Midwest USA:

• Augsburg College (Minneapolis, Minnesota)
• Augustana College (Sioux Falls, North Dakota)
• Concordia College (Moorhead Minnesota)
• Luther College (Iowa)
• Pacific Lutheran University (Tacoma, Washington)
• University of North Dakota (Grand Forks, North Dakota)

Fordeler

• Egen (enklere) søknad for norske studenter
• Ingen søknadsavgift
• Kan hoppe over første år og ta bachelor på tre år
• Slipper TOEFL (språktest)
• Gode muligheter for stipender
• God kommunikasjon i prosessen